The Biggest Loser

I Australia va alle avhengige av tv programme The Biggest Loser, og ej trur ingen va so avhengi so mej, Kristina og Megan. Når vi va på vors tok vi alltid ei pause når programme bejynte, får det va viktigare enn å sosialisere sej.

Vi hadde en favoritt heilt frå bejyndelsen av og han heite Sharif.

I dag hadde ej stilt alarmen på mobilen min til 09.00, får ej skulle stå opp å trene. Men når klokka ringte slo ej den av og la mej til å sove igjen. Ej våkna 10.30 og tenkte at i dag orka ikkje ej å trene får ej bør bejynde på management rapporten min. Men so kom ej på at faren na Kristina sendte ne pakke me nye cd'a i går (so ej selfølgeli lånte får å ha inn på ipoden min) so ej bestemte mej får å fare.

Når ej kom dit såg ej at dela av gym bygge va stengt av og at der va masse fotografa. Ej gjekk inn å varma opp og bejynte å jogge. Ej ser ut vindue og dette nesten av tredmølla; gjett kenn so står der?! SHARIF frå The Biggest Loser! Sjokke va stort men ej klarte og få fram et smil, og han smilte tilbake! Ej visste ikkje kor ej skulle gjere av mej! Skulle ej springe heimjen og hente ne Kristina? Ej bestemte mej får å trene litt til, men etter berre 20 min klarte ikkje ej meir og sykla i superfart heimjen. Ej rakk ikkje engong å banke på døra før ej sto inne i leiligheta til Kristina og Megan og ropte: Sharif smiled at me!!!!! Kristina blei drit sure fordi ho ikkje hadde blitt me mej, Megan fekk sjokk og ej gjekk rondt i en lykkerus resten av dagen